Novellen "En middag" er hentet fra Alexander Kiellands debutsamling "Novelletter", som kom ut i 1879. Samlingen tok publikum med storm både gjennom formen og gjennom den elegansen forfatteren senere er blitt så kjent for. Mye av Kiellands senere produksjon ligger latent i "En middag". Novellen er meget representativ for novellene i samlingen, og skarpt og vittig angriper forfatteren de bornerte holdninger som rådet i de høyere sosiale lag den gangen. Kielland erklærte seg "som en ærlig tilhenger av nyttepoesien", og med det mente han at han ville kritisk vurdere samfunnsproblem etter samfunnsproblem, lufte ut på lumre mørkeloft og sette lyskastere inn i mang en skummel krok. Han var en gjennomført realistisk dikter.

Kielland kalte novellene sine for "novelletter". "Novellette" betyr "liten novelle", og Kielland brukte ordet fordi tekstene hans var såpass korte. På hans tid var en novelle gjerne en lengre tekst. En leser av i dag vil oppfatte stykkene som noveller. "En middag" har alle novellens særtrekk: Den forgår over kort tid, bare noen timer fra middagen til scenene i røkeværelset og ute i haven etterpå. Noveller har med få personer, og i dette tilfellet møter vi grossereren, studenten, moren og adjunkten. De øvrige personene er mer for statister å regne.

Handlingen er uttrykk for flere sentrale temaer, for eksempel borgerlig dobbeltmoral og konflikten mellom generasjonene. Kjønnsrollemønster, ungdommelig naivitet og idealisme og eldres resignasjon og konservative holdninger står også sentralt.

Kielland har brukt en in medias res-innledning, der vi kommer rett inn i handlingen, altså middagen. Novellen er nærmest scenisk oppbygd. Den kan grovt deles inn i tre scener; middagen og grossererens tale, scenen i røkeværelset der spenningen topper seg, og scenen i haven der studenten holder sin store tale med adjunkten som tilhører. Den siste setningen utgjør overraskelsesmomentet og hele vendepunktet i novellen.